Friday, January 31, 2003

Slik virker DNS
Det er fasinerende hvordan internett virker. Jeg fant en gammel artikkel fra da jeg tok datautdannelse på Hist. Den fasinerer meg like mye ennå.

En kvinne i Skjåk I Norge skriver inn adressen www.hist.no i web-leseren sin. Hvordan kommer hun fram til Høgskolen i Sør-Trøndelag sin hjemmeside?

www.hist.no er et navn. Datamaskiner på Internett kommuniserer med hverandre ved hjelp av adresser. Web-leseren hennes må derfor finne adressen til navnet www.hist.no. Adressene på Internett kalles IP-adresser og er et nummer.

Maskinen hennes er konfigurert til å spørre to lokale navneservere. På engelsk Domain Name Server eller DNS. DNS brukes også om Domain Name System. En navneserver er, enkelt fortalt, en tjener som tar imot et navn, og gir tilbake den tilsvarende adressen. De lokale navneserverne befinner seg typisk hos hennes internett-leverandør som er Telenor. Telenor har domenet, online.no med en navneserver med IP-adresse 148.122.208.99 som ligger i Oslo.

Maskinen hennes spør den første av de lokale navneserverne, Primær DNS, om adressen til www.hist.no. Men en maksinentreprenør har gravd over en viktig kabel, så den lokale navneserveren mottar aldri noen forespørsel.
Etter noen sekunder gir maskinen hennes opp å vente på svar, og sender isteden forespørselen til den andre lokale navneserveren som står hos online.no, sekundær DNS, med IP-adresse 148.122.161.3.

Navneserveren hun spør vet ikke svaret. Men den har en liste med adresser til 13 rotnavneservere på Internett. Rotnavneserverne har oversikt over toppen av navnehierarkiet i DNS, eller rota i navnetreet. Denne rota kalles "." Ut fra rota finnes toppnivådomener. Nasjonsforkortelsene no, se og uk, og generelle toppnivånavn som com, net og org er eksempler på toppnivådomener.
Lista over de 13 rotnavneserverne ser slik ut:

198.41.0.4
128.9.0.107
192.33.4.12
128.8.10.90
192.203.230.10
192.5.5.241
192.112.36.4
128.63.2.53
192.36.148.17
198.41.0.10
193.0.14.129
198.32.64.12
202.12.27.33

En av navneserverne i lista, 192.36.148.17, står hos KTH Network Operation Centre i Stockholm.

Navneserveren til kvinnen i Skjåk velger en rotnavneserver i lista, 192.36.148.17. Den står i Stockholm og heter i.root-servers.net.
Navneserveren til kvinnen i Skjåk spør 192.36.148.17 om adressen til navnet www.hist.no. Navneserveren vet ikke svaret. Men den og de 12 andre rotnavneserverne i verden, vet hvem som er navneservere for det norske sonen .no. En sone er et avgrenset område i navnehierarkiet.

Derfor hjelper 192.36.148.17 så godt den kan, og sender en liste over navneserverne for .no tilbake til den lokale navneserveren i Skjåk, som altså er online.no i Oslo.

no. NS IFI.UIO.no.
no. NS NAC.no.
no. NS NN.UNINETT.no.
no. NS NS.EU.NET.
no. NS NS.UU.NET.

Root-serveren sender også tilbake en oversikt over adressene til de fem navneserverne over.

IFI.UIO.no. A 129.240.64.2
NAC.no. A 129.240.2.40
NN.UNINETT.no. A 158.38.0.181
NS.EU.NET. A 192.16.202.11
NS.UU.NET. A 137.39.1.3

Den lokale navneserveren til kvinnen i Skjåk velger så en av no-navneserverne, 129.240.2.40 som står i Oslo, og spør den om adressen til www.hist.no .
129.240.2.40 vet ikke svaret. Men den vet hvem som er navneservere for sonen hist.no, og sender en liste over disse tilbake til den lokale navneserveren for kvinnen i Skjåk.

hist.no. NS nn.uninett.no.
hist.no. NS skaunix.hist.no.
nn.uninett.no. A 158.38.0.181
skaunix.hist.no. A 158.38.49.10

Det finnes altså to navneservere for sonen hist.no. Den ene står hos UNINETT i Oslo, den andre står hos HiST i Trondheim. Den lokale navneserveren for kvinnen i Skjåk velger så en av disse, f.eks. 158.38.49.10, og spør atter en gang om adressen til navnet www.hist.no . Og endelig får den svaret den er ute etter:

www.hist.no. CNAME admix.hist.no.
admix.hist.no. A 158.38.52.10

Svaret sier at www.hist.no er et alias, som peker på et annet navn. Det egentlige navnet (CNAME - canonical name) er admix.hist.no.
I svaret følger også adressen til admix.hist.no med, nemlig 158.38.52.10.
Den lokale navneserveren til kvinnen i Skjåk gir dette svaret til kvinnens maskin, som gir adressen videre til til web-leseren hennes. Web-leseren har endelig fått adressen den er ute etter, og tar kontakt med web-serveren på 158.38.52.10. Web-serveren i Trondheim mottar forespørselen, og sender innholdet i HiST sin hjemmeside til web-leseren i Skjåk, som presenterer hjemmesida for kvinnen.

For at kvinnen i Skjåk skulle få lese hjemmesiden til HiST måtte det altså involveres en navneserver lokalt hos henne i Skjåk som i dette tilfellet var online.no i Oslo, en i Stockholm, og en i Trondheim.

Thursday, January 30, 2003

Skjåk-shop
komplett.no ble kåret til beste handelside på nettet i fjor. De har har samlet alle sine varer i et mappesystem. Under skrivere finner du blekkskrivere, laserskrivere osv. Under blekkskrivere finner vi Epsonmodellene, HP-modellene osv. i en liste. Lista er inndelt i produktnavn, Lagerbeholdning, Pris og bestilling/kjøp. Klikker vi på produktnavnet får vi vite mer om det enkelte produkt, klikker vi på kjøp så kan vi kjøpe skriveren.
Oppdal kommune blir den første kommunen med en handlesløsning. De skal bruke 9 mill.kr sammen med andre partnere på å utvikle den.

GAN Media leverer internettløsninger for bedrifter og kommuner. GAN Media og Skjåk kommune/prosjekt Webtenester, har sammen utviklet en handelsløsning for kommuner uten ekstra kostnader enn det arbeidet kommunen selv må utføre av arbeid med å pakke sine tjenester i leveringsklare produkt. Vi lager en database med Tjeneste, kontaktperson, Pris og Søknad/Kjøp/Ring som felt, og vi får en liste som på komplett.no. Vi sorterer lista alfabetisk, fordi vi ikke har så mange produkter som komplett.no. Men, vi har også et mappesystem på samme måte som komplett.no dersom man heller vil finne fram via det. Skjåk kommune er en lite kommune, og vi kommer til å løse søk eller kjøp av tjeneste med å ringe opp bestilleren pr.telefon. Vi kjenner for eksempel alt 90% av alle som vil søke om barnehageplass neste år, resten av søkerne kan vi sjekke manuelt med telefon. Det koster kun arbeidstid.

Vi jobber hardt for tida med å definere våre tjenester på nettet i Skjåk kommune. Det er ikke lett å få en kommunal organisasjon til å tenke salg av tjenester. De har aldri vært nødt til å selge. Kommuner selger tradisjonelt ikke tjenester, men tilbyr gratis bistand som de er lovpålagt å tilby.
Vi skal pakke tjenestene på samme måte som et hotell tilbyr opphold, eller et datafirma tilbyr driftav utstyr. Dette tar tid, men vi lærer. Til slutt skal det bli bra. Foreløpig har vi pakket 100 tjenester, men er ikke mer enn halvveis. Og vi mangler ennå noe viktig, nemlig utvikling av tilbakemeldinger i form av standard epost, søknadsskjema og bestillingsskjema.

Vi venter ennå en tid før vi lanserer shoppen, med med menysystemet vårt kan alle få tak i tjenestebeskrivelsene, prisen og kontaktpersoner.

Saturday, January 25, 2003

CD-prisene er katastrofalt høye
Ingar Sletten Kolloen i GD, går til angrep på DVD-Jon og hans like og kaller dem "Vår tids pirater". Kolloen sier piratene stjeler fra de fattige kunstnerne, og han skriver om Microsoft sin heltmodige kamp mot piratene.

Denne journalisten vet ikke om Digital Rettighetsforvaltning (DRM) gjennom Palladium-prosjektet til Microsoft. Forresten så har Microsoft verdensrekorden på 120 mill.dollar for største domspålagte erstatningsbeløp for krenkelser av interlektuell eiendom. De er dømt flere ganger for tyverivirksomhet. Tyver stjeler fra tyver.

Det største problemet er likevel at musikk-CD er så himla dyre. 180 kroner for en CD? En 50-lapp bør holde i massevis. Det er noe galt når Harrison Ford tjener 25 millioner dollar per film eller Michal Jackson må bruke 1 million om dagen for å greie å bruke opp pengene sine. Dersom film og musikk hadde lagt opp til nedlasting, kunne jeg betalt for åndsverket og sluppet med det. Likevel må prisen være rett. Nå er det mismatch i lange baner. Derfor har vi pirater. Og derfor holder vi med dem.

Og: hvorfor legger så mange begrensninger på tekster og bilder på nettet? De får aldri noe betalt likevel. Åpenhet er en filosofi med smil, copyright hører hjemme i lukkete miljøer. Inviter til fri bruk så andre kan bruke ditt stoff videre. Da blir det kommunikasjon og utvikling.

Wednesday, January 22, 2003

Private nyheter
Er blogger private nyheter, nyheter som interesserer bloggeren? Analogt med nyheter på en bedriftsside eller nyheter fra en kommune. Det postes på samme måte, men i bunn ligger det en policy. En avis forteller ikke om sin policy, selv om redaktørplakaten ligger i bunn. Jeg synes det kan være greit at en blogger annonserer i hvertfall hvilke tema som bloggen dreier seg om. Da er det så raskt og greit for alle andre å se om dette er noe vits i gå dypere inn i. Se på Blind Høne.
Jeg får gåsehud av noen som kritiserer meg. Og det er bra.
Kanskje ambisjonene er for store, og jeg ender opp som Jon Hoem og skriver om det som interesserer meg med tida. En ting er i hvert fall sikkert, er at det er for mange som blogger dagbøker. Se dette fra Eirik Newth. Skal det bli noe utveksling mellom bloggere må det interessere flere.
Etter bare noen uker som blogger, ligger etikk for bloggere i bloggen selv. Og da trenger jeg vel ingen policy for den. Det sier seg selv, som Hoem sier. Men en ting som kommer til å oppta meg, er at en blogg trenger et tema. Eller blir det for smalt? Vi får se.
Både Jon Hoem og Eirik Newth går bredt ut, og ser ut til å trives med det. Uansett er dette de to eneste norske blogger som jeg leser. Resten har jeg ennå ikke funnet.

Tuesday, January 21, 2003

La nyheter være nyheter
Nyhetene på vårt nettsted er veldig effektive. Publisering hver dag gir en førsteside som forandres. Det gir tillit. Men, det må være nyheter. Noe som er uvanlig, uventet, nære og som betyr noe.
Feil nyheter gir motsatt effekt
Når den siste annonsen havner som en nyhet og en uvesentlig omorganisering publiseres, mister folk interessen. Dette hører hjemme på intranettet. En gang kan det kanskje passere. Eller to. Men om vi vanligvis bruker nyhetsrommet til annet, så mister vi fordelene med nyhetsdelen. Som redaktør trenger vi støtte for å greie å stå på. En publiseringsplan for eksempel. Og en stilguide. Men først må vi definiere hva en nyhet er.
Uvanlig, uventet, nære og å bety noe
Det finnes fire nøkkelord som er en bra veiledning.
Uvanlig
Et innkjøp på fire millioner kroner er uvanlig, når vi vanligvis handler med summer på et par hundre tusen . Den tredje handelen på 100.000 kroner samme dag er ikke uvanlig. E-postsystemet som går ned, er dessverre heller ikke uvanlig.
Uventet
En prisjustering ved hvert årsskifte er ikke uventet. Men hvis vi gjør det midt i året, er det uventet.
Nære
En ny idrettshall på Jevnaker er ikke viktig for folk i Skjåk. Men en utvidelse av kjerneområdet for jerv opptar folk. En nyhet kan være nære geografisk eller kulturellt.
Bety noe
Det hjelper lite om en nyhet er allt ovenfor, hvis den ikke betyr noe for leseren. Reparasjon og stengning av svømmehallen er en uvanlig, uventet og en nær hending - men det er det samme for meg, for jeg svømmer ikke.

Monday, January 20, 2003

En journalist går rett på sak, skriver kortfattet og kommuniserer tydelig. Kommunikasjon handler om å formidle budskap på en ærlig og tydelig måte. Og å få resultat. Det er konkurranse om oppmerksomheten. Den journalistiske stilen er overlegen når det gjelder å fortelle. Uansett hvilken kanal som bærer budskapet – en avis eller et nettsted.

Hør bare på eventyret om Rødhette og ulven: ”Det var en gang en liten jente med en rød hette, som skulle gå med mat til bestemor som bodde i skogen.”
Dersom mottakeren er oppmerksom og har god tid er dette riktig måte å fortelle eventyr på. Men dersom mottakeren er uoppmerksom og har lite tid er den journalistiske stilen bedre.
I en nyhetsartikkel i en avis lyder det slik: ”En 86-årig kvinne ble slukt av en ulv på torsdag, men ble senere reddet av en jeger. Dramaet startet når en liten jente, den seksårige Rødhette, skulle gå med mat til sin bestemor.”

Sunday, January 19, 2003

Dagligdags, men stort emne
North Dakota har startet et ambisiøst og langsiktig prosjekt i 2002. De håper å stanse utflyttingen fra staten. Saving North Dakota er et samarbeidsprosjekt som er produsert av The Forum newspaper og søsternettstedet In Forum i Fargo.
Tall viser at North Dakota har lavest befolkningsøkning i USA. Prognoser viser at 13,000 mennesker i alderen 20-24 vil starte opp livet sitt andre steder mellom 2000 og 2004. "Og landsbygda vil bli hardest rammet. Forum Editor Lou Ziegler sier "The goal remains to encourage a statewide dialogue, seeking solutions for creating a climate that makes people stay, rather than leave."
Dette er interessant for fjellbygder i Norge.

Saturday, January 18, 2003

Brainstorming
En penn og blokk. Hva er dine egne tanker om en sak? Notatene stukturerer dine første tanker. Dine. De vil planlegge din reportasje, lage forbindelser som en øvelse for den kommende skriving.
Så kan du gå til skjermen, og et sted i lista er det en ledetråd. Brainstorming er enkelt: Du simpelt hen velger et emne og lager en liste over alt som faller deg inn. Du kan gjøre det alene eller sammen med kollegaer. Nøkkelen er å utvise kritisk dømmekraft.
· Skriv ned ideer og tanker om emnet så fort som mulig.
· Ikke stop opp og vurder dem.
· Ikke bry deg om at tankene ser skrøpelige ut; ikke kryss ut eller ignorer en ide.
· Ikke bry deg om staving eller tegnsetting.
· Skriv med din håndskrift.
Først når stømmen av ideer stopper opp, kan kan du se over og evaluere, stryke og organisere, forklare og legge til. Se etter informasjon som overrasker deg og som forbinder dette med annen informasjon på en interessant måte eller uvented måte.
Organisering av tekst
Tegn fem bokser.
1. Bildet eller detaljen som drar folk inn i artikkelen.
2. Oppsummering.
3. Et nytt bilde som binder ingressen sammen med brødteksten.
4. Artikkelen.
5. Slutten inneholder et bilde som vil bevege følelsene hos leseren.
Fyll boksene med punktlister av informasjon, sitater, statistikk.
Seks stier å gå hvis du vil presentere informasjon
1. Profil. Hvem er disse menneskene bak historien? Hvem er den sentrale personen bak en hendelse, utgivelse, trend, utvikling? En profil kan brukes ikke bare om person, men om et sted, en bygning, en hendelse.
2. Forklarende artikkel. En ofte oversett sti, men god å gå.
3. Utvikling og trend artikkel. Finnes det en lokal utvikling som jeg kan skrive om? Hva betyr dette i større målestokk?
4. Undersøkende artikkel. Følg pengene. Er det et system som du må se kritisk på?"
5. Fortellende. En historie med en sentral person, handling, kjerne av spenning.
6. Beskrivende dagligdags artikkel. Når du ikke kan fortelle hele historien ennå, så fokuser på en del an den: en fottur, en tur til Ålesund……
Verktøy for skribenter
1. The weight of words, the shock of photos.
2. Brainstorming. En penn og blokk. Skriv ned ideer og tanker om emnet så fort som mulig. Først når strømmen av ideer stopper opp, kan du se over og evaluere, stryke og organisere, forklare og legge til. Se etter informasjon som overrasker deg og som forbinder dette med annen informasjon på en interessant måte eller uventet måte.
3. Kartlegging. Skriv emnet på midten av en side. Når du får en ide, så tegn en linje ut fra senter og skriv ideen ned der den ender. Dersom ideen fører til en annen ide, så tegn en linje videre, eller tegn en ny linje fra sentrum. Eller tegn ideer inn i et tre med greiner.
4. Scenario. Forestill deg at du er et eller to år fram i tida. Fortell historien fra dette ståsted.
5. Logg eller weblogg. En privat journal er grobunn for ideer. Bruk den til å føre inn dine observasjoner, ideer, minner, forestillinger, detaljer, overhørte samtaler og små stykker som popper opp i hodet ditt men har en tendens til å fordampe.
6. Stå på. Folk er redde for journalister. Folk er mer redd for den kraften du har som skribent enn du er av dem. Likevel vet du at folk vanligvis liker å snakke.
Blogg - policy
Det er så alt for få informative blogger. Bare en brøkdel skriver informativt. De fleste norske blogger, er ikke blogger, men dagbøker.
Ærlig talt, så tror jeg de fleste går trøtt av dagbøker. Jeg savner kvalitet. Vi trenger et miljø av bloggere.
Vi trenger et miljø av flere norske bloggere som vil kommunisere. Jeg etterlyser mer hjerneføde og mer nyttig stoff. Se Eirik Newth sin artikkel "Signal til støy".

Friday, January 17, 2003

Publisering av personlig kunnskap
Dette er første forsøk på å lage en privat policy for bloggen min.
Jeg vil gjemme alle tankene og ideene mine. Og ting jeg får bruk for på jobben. Dersom noen også skulle finne noe interessant her, gleder det meg. Fram for open source og fri oss fra all copyright'en. Sjekk denne artikkelen om personal knowledge publishing

Thursday, January 16, 2003

Ord er makt
Vi har 30 informasjonseiere i Skjåk kommune. Nettstedet gjør at alle kan publisere. Og når alle kan publisere, blir skriveoppgaven viktigere enn noensinne.
Intranettet er ofte den eneste kanal som de ansatte har tilgang til hver dag. Bruk det, og lær deg å lage godt innhold og å publisere.
Å skrive godt handler ikke om å slenge ut saker på nettstedet. Det handler om å skrive kreativt, redigere og publisere. Hvem er dine lesere? Vil de lese dette her? Er denne informasjonen viktig for dem?
For å motivere ansatte eller kunder til å bruke Internett, må informasjonen være lettlest, kortfattet og strukturert. Ingen vil lese 500 sider. De fleste vil ha en side tekst i hånden og vite at det som står der, er det de trenger å vite.
Like viktig er det å måle hvordan innholdet tas imot. Har noen lest informasjonen og har noen forstått budskapet?
Den informasjonen som finnes på Internett er ofte feil eller for gammel, og det vil ødelegge troverdigheten til en kommune. Folk dømmer oss etter ordene, ikke etter de tekniske løsningene.
Vil man motivere ansatte eller kunder til å bruke nettstedet, må det være raskere enn et møte eller en telefonsamtale. Bra informasjon øker effektiviteten.

Wednesday, January 15, 2003

Hvordan en nettside kan styrke demokratiet i en kommune
En kommune som informerer, har en dialog med innbyggerne. Informasjonsarbeidere er derfor viktige som en del av den offentlige samtale som demokratiet bygger på.
Kanskje er det nettopp dette informasjonen vår burde fokusere sterkere på?


1. Alle skal ha lik tilgang til å delta aktivt i den demokratiske prosessen
2. Alle skal få informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter
3. Alle skal ha tilgang til informasjon om kommunens aktiviteter.

På den ene siden kan informasjon og kommunikasjon være et middel til å stimulere til deltakelse i politiske prosesser og til å få tilbakemelding fra omverdenen.
På den andre siden kan det brukes til å øke folks kunnskap og til å påvirke deres atferd. Dette kan synes som et paradoks, men er uttrykk for at informasjon er et virkemiddel som det er legitimt å benytte på flere måter. Det er viktig å påvirke borgerne til å delta i utformingen og utviklingen av politikk og tjenester.
Kunnskap er makt. Grunnleggende rettigheter som folk ikke kjenner til, kan de seg heller ikke benytte seg av. Å informere vil si å fordele kunnskap. Derfor er informasjon og kommunikasjon spesielt viktig overfor de gruppene i samfunnet som av ulike årsaker har vanskeligst for å nå fram til det offentlige. Det kan gjelde både enkeltpersoner og grupper, og det kan også gjelde enkelte småbedrifter. Vi må derfor finne disse målgruppene, og ta hensyn til disse i informasjonsarbeidet.
Like viktig er det at alle kan få mulighet til å påvirke politikken, selv om de ikke har tilgang til de innerste rom i en kommune.

Sunday, January 12, 2003

Å lage et nettsted
Ledelsen må delta aktivt og fokus må settes på å få med alle informasjonseierne.
Vi driver å bygger opp innholdet på vårt nye nettsted. Ledergruppa gjorde den unike besluttning at alle ressurser i kommunen står til rådighet for prosjektet. Av det fulgte at hele ledergruppa også sitter i prosjektgruppa, og nettstedet er opp til diskusjon i ledergruppa hver mandag.
Like viktig er å få alle som sitter på informasjon i kommunen til å delta og legge ut data om sine tjenester. Det er 400 forskjellige tjenester i en vanlig norsk kommune. Og alle ansvarlige skal beskrive sine tjenester og gjøre dem klar for å gi tilbudet på internett. På samme måte som en privat bedrift har pakket sine tjenester for salg i alle år. Fokus ligger på: pris, produkt, promotion, distribusjon og personale.
Vi er et nettsted som informasjon, tjenestesalg og nyheter. For å greie dette må vi bygge en redaksjon inn i vår nokså gammeldagse organisasjon. Vi skal ha redaktør som er rådmannen, daglig redaktør og webmaster som er it-konsulenten og en haug med informasjonseiere som er ansatte og brukere av datasytemene. Redaksjonen er daglig redaktør og informasjonseierne. Vi må arbeide aktivt for at alle skal ta litt av sin arbeidstid hver dag, og bruke på nettstedet.
Prosjektperioden er over etter et halvt år nå 1.februar.
Kommentarer

Saturday, January 11, 2003

Noen lure skrivetips
Å trene på å skrive er ikke det samme som å trene på en idrett. Det finnes ingen faste regler for hva som er bra, og folk liker forskjellig å lese. Forfattere skriver også veldig forskjellig.
Et stort formål med skrive artikler og nyheter og annen informasjon, er å gi informasjon og å bevege leserens følelser. Da blir teksten levende. Det er vanskelig å leve seg inn i noe som er beskrevet med ett ord, altså et adjektiv. Leseren blir ikke særlig trist om du skriver at "det var en trist dag," selv om du føler deg veldig trist når du skriver det. Hvis du skal beskrive noe trist, kan du heller tenke deg at du ser på verden gjennom et kamera som er stilt inn på ordet "trist". Fortell hva du ser gjennom kameraet! En trist person vil se verden annerledes enn en glad person. Et annet tips for å gjøre historien mer levende, er å være så presis som mulig. Hvis du skriver om et tre, blir det lettere å se det for seg om du skriver gran eller bjørk isteden for bare tre.

For lenge siden kopierte jeg ut dette. Det er en del av en artikkel. Jeg kan ikke huske hvorfra, men det er verdt å merke seg.

Thursday, January 09, 2003

Det er alvorlig det!
Politikk er så alvorlig at det blir kjedelig.
Folk faller fra. Ingen vil ta gjenvalg etter å ha opplevd det. En periode i kommunestyret er nok for de fleste. Og alle får vite hvor kjedelig det er, så kun få vil stille på en valgliste. Det er masseflukt fra det politiske liv. Kommuner har funnet på det lure triks å redusere antallet politikere i kommunestyret, for å få nok engasjerte folk.

Jeg tror det er alt for alvorlig. Å behandle antallet sykehjemsplasser er så alvorlig at ingen kan tillate seg annet enn å være saklig. Da dukker ingen nye ideer opp. Da stopper kreativiteten. Alt skal utredes så grundig at ingenting skal overlates til hjertet eller fantasien. Det blir så kjedelig.

Kommunestyremøtene som før hadde mange tilhørere, sitter nå hver gang med tomme publikumsbenker. Og publikum klager ennå mer fordi avstanden til kommunestyresalen og besluttningene er større enn noen gang.

Få vekk alvoret, det blir så dødsens kjedelig!
Markedsmiks for kommunale tjenester
Det er så altfor få som tenker på markedsmiks i den kommunale verden.
Men det må man, hvis man skal levere en webtjeneste som publikum får god nytte av. En tjeneste beskriver vi slik: Tittel, Tenesteinnhold, Pris, Målgruppe, Slik får du tenesten, Lovgrunnlag, Kontakt og Mer informasjon. Det viktigste her er innhold, pris og kontaktperson.
Jeg kjenner ingen kommuner som greier å lage en "handelsløsning" på nettet.

Monday, January 06, 2003

Informasjonsplakat for en kommune
Media har sin redaktørplakat og Vær varsom-plakat. Ingen har lagd noen Informasjonsplakat, selv om Norsk Kommunikasjonsforening og Jon Hoem har kommet med prisværdige innlegg.
Vi har vært gjennom en artig diskusjon om etikk for vårt nettsted. Her er vårt forslag til informasjonsplakat:

Informasjonsplakat for Skjaak.kommune.no i 10 punkter
1.Skjaak.kommune.no inngår som ein viktig del av kommunen sin service, profilering og informasjon. Skjaak.kommune.no skal gje kunnskap om vedtak og tenesteproduksjon i Skjåk kommune. Det særeigne ved kommunen som ein tenesteprodusent, vertskommune og næringsaktør skal vektleggast.

2.Rådmannen har det personlige og fulle ansvar for Skjaak.kommune.no sitt innhald.

3.Vi skal sjølv ta initiativ til å gje informasjon

4.Vi skal opptre slik at det ikkje oppstår tvil om lojaliteten til Skjåk kommune

5.Vi skal aldri utnytte vår stilling til å oppnå personlege fordelar.

6.Vi skal aldri bevisst gje uriktige opplysningar eller halde attende informasjon som er offentleg.

7.Vi skal gje alle innbyggarar kunnskap om demokratiske rettar og plikter

8.Vi skal gje alle innsyn i kommunal vedtaksprosess, slik at dei kan nytte sine demokratiske rettar.

9.Vi skal arbeide for at arbeidsgjevaren praktiserer meiroffentlegheit i så mange saker som mogeleg. Ingen saksbehandling er avslutta utan at det er vurdert korleis det skal informerast om saken.

10.Informasjonen skal vere partipolitisk nøytral.
Kommune i butikk
Posten har lagd post i butikk. Kan kommunene gjøre det samme?
Det stod som et leserinnlegg i Gudbrandsdølen nylig. Det er vel så utenkelig at ingen har til nå reflektert over tanken, og ingen media har brydd seg om ideen.
Ja, jeg tror det er mulig. Men jeg tror det vil ta lang tid. Det ser ut som om det er innmari vanskelig å få til. Se bare på hvordan kommunene tilbyr sine tjenester. Det er webside opp og webside ned med informasjon og informasjon om tjenestene. Priser er vanskelig å finne. Nøyaktig hva tjenesten går ut blir forklart så rundt at når du har lest deg gjennom det, virker alt som ull. Og hvem er kontakt for tjenesten, altså hvem selger tjenesten, er også vanskelig tilgjengelig. Det som for tida er populært i kommunene, er å lage serviceerklæringer for tjenestene. De flinkeste gjør dette. Er ikke dette garantien? Vi trenger lett tilgjengelig salg av tjenester.
Når private selskap selger tjenester, må vel også kommunene greie det. I Skjåk lager vi en Skjåk-shop for tjenester. Der skal folk kunne handle tjenester. Hver tjeneste har sin pris, sitt definerte innhold, sin kontaktperson og ofte et skjema som skal sendes inn. Om et par måneder skal vi lansere den på Skjåk kommune sine websider.
Bot for å skyte rein på jakt med lånt gevær.
Jeg leser i Gudbrandsdølen idag at en jeger har fått bot på flere tusen kroner for å ha skutt en storbukk med lånt gevær. Han hadde lagt igjen sluttstykket, og kom opp i fjellet uten å kunne bruke geværet. Når reinsdyra kommer, skyter han bukken med et annet gevær. Regelen er at du skal skyte rein med det samme geværet som du har skutt opp til jaktprøven med. Og du skal også oppbevare gevær og sluttstykke skilt fra hverandre under transport. Det er lett å glemme slikt, og har det egentlig så mye å si? Som jeger reagerer jeg mot den politimyndighet som råder i fjellet. Jeg føler meg overvåket. Dette er regelrytteri!

Sunday, January 05, 2003

Den lille stemmen i hodet
Jeg fant en artikkel om dette en dag og kopierte den. Interessant. Dessverre husker jeg ikke hvem og hvorfra den kom, men her er en fri oversettelse:

Faktisk så er det to tilhørere i romet som vi må tenke på når vi snakker med noen. Vi ser den fysiske personen foran oss, men det er også den lille stemmen i hodet. Og vi vet alle hva den lille stemmen i hodet er.

Du tenker vel nå: Hva er det han snakker om? Hva inni granskauen betyr ’den lille stemmen i hodet’? Jo, det er det som den lille stemmen i hodet er.
Det er altså to tilhørere. Jeg snakker med deg om jaktturen min. Og den lille stemmen i hodet ditt sier: ’jeg har så mange saker jeg skal ordne opp i, kontorpulten min flyter av papir og jeg har så mange eposter jeg skal svare på.’ Den lille stemmen lytter ikke i det hele tatt hva du snakker om.

Det konvensjonelle synet til en kommunikasjonspesialist er: ignorer den lille stemmen i hodet. La oss håpe at den ikke kommer i veien. Dessverre skjer det ofte. Den lille stemmen blir aktiv, og før du vet om det, får tilhøreren et helt nytt og ofte uønsket perspektiv hva du snakker om.
Her er en annen angrepsmåte: utnytt den lille stemmen i hodet. Utnytt den, og bruk den. Måten som du forteller en historie på, bringer fram en annen historie. Den lille stemmen i hodet forteller en annen historie. Det du gjør er egentlig å gi den lille stemmen i hodet noe å gjøre.
Når du snakker om jaktturen din, så håper du at den lille stemmen i hodet sier: ’hvorfor kan vi ikke utnytte dette til å få flere turister hit. Og fortsetter med å lage en plan for å finansiere jaktopplevelser for tilreisende.’ Du planter egentlig en ide. Og fordi tilhøreren skaper ideen, er det hans egen baby. Du har skapt ideen, og tilhøreren har født den. Den er deres. Men det trenger ikke tilhøreren vite. Kanskje han vil ta et initiativ til noe nytt.

Saturday, January 04, 2003

Norske blogger
For å få et samfunn av bloggere i Norge, er vi nødt til å skrive norsk i bloggene.
Jeg er fersk blogger, men jeg finner enormt mange som skriver blogg. Alle er på engelsk. Vi må se å få spredt dette her i Norge også. Og vi er faktisk best i norsk, selv om engelsk språk er ok. Dersom det skal bli flere i Norge som blogger er vi nok nødt til å tilpasse oss norsk. På bekostning av å få flere kommentarer. Derfor har jeg bestemt meg for å holde meg til norsk så langt det går.

Thursday, January 02, 2003

Privatlivets fred kontra copyright
Skal film-og plateselskapene få sjekke min PC? Nei, de bør heller konsentrere seg om hvordan de skal konkurrere mot download av mp3 og dvd. En cd i butikk er latterlig dyr når den koster 200 kroner.
Websidene mine er min republikk. Mine rettigheter slutter, der deres rettigheter starter. P2P er under debatt. Noen vil at det skal være åpent for å sjekke publikums maskiner for å se om vi har lastet ned mp3 eller dvd. Jeg sier privatlivets fred er mye viktigere enn copyright. Ingen skal få se mine filer, og ingen skal få se dine filer, for å sjekke om jeg har lastet ned musikk ulovlig.
Målet til det frie markedet er å luke ut de svake. Det er latterlig av en bedrift å si ”rødt kort” når en ny bedrift starter opp. Det er ikke myndigehtenes område å sikre noen inngang til et marked. Det privilegiet har forbrukeren. Det er kunden som forteller industrien hva han ønsker.
Plateindustrien er for dyr. Og det blir den når de kan ta 200 kroner for en musikkcd. Da blir P2P en trussel og konkurrent. P2P er også en del av industrien, men den er billig.
Greatful Dead er det største kultbandet som har vært. De har en forretningsmodell som går ut på å se fordelene i fildeling. De oppfordrer publikum til å dele musikk med hverandre. Er det ikke det musikk handler om! De har rekord salg og rekordstort publikum på konserter. De har bakkekontakt med hva det betyr å delta i et fritt samfunn.
Idrettshall i Lom. En idrettshall koster 20 mill.kr. Bruk heller nabohallen i Skjåk. Det er aktivitet i idrett som er viktig, ikke drift av anlegg! Lom kommunestyre vedtok å ikke bygge ny idrettshall nå med knappest mulg flertall, 11 mot 10. Ja, hvorfor skulle de nå det? Skjåkhallen ligger bare 18 km unna og har ledig kapasitet. Særlig når vi tar i betraktning at mange trenergrupper er tildelt 1,5 time til hvar trening, og muligheten av å dele hallen på 2 grupper, utnytte tiden mellom skoleslutt og kl.16, utnytte lørdager og søndager, og sene timer. Og få flere idretter i Lom og Skjåk til å samarbeide om felles treningstid. Her er det i hvert fall mye å hente, fordi miljøene begge steder har behov for å styrkes. En tommelfingerregel sier at 20 millioner er det samme som 1 million kroner kaptalisert. Dersom pengene skulle brukes på idrett, ville 1 mill.kr. gitt 2 personer fast arbeid med idrett og et budsjett for å kjøpe inn fotballer, klatreutstyr, kajakker, håndballmål, rockeringer i store mengder. Lom kunne fått organisert barneidrett, stimulert kraftig fotballen som alt har et godt grunnlag i Lom, startet en løpeskole, startet eldretrim og startet opp en friluftsskole. Hvilket annet sted ville en friluftsskole passet bedre i Norge? Da hadde Lom sluppet å bruke mellom en og to mill.kr. i drift av anlegg, og Skjåk ville fått inntekter på utleie av Skjåkhallen. For en investering i aktivitet! Og dette satt opp mot 20 mill.kr. i et bygg som tillegg må ha et stort driftsbudsjett! Det er aktiviteten som er viktig i idretten, ikke byggene. Det er aktiviteten som gir oss noe. Uten aktivitet dør idretten. Styrk aktivitet, si nei til drift av anlegg.

Wednesday, January 01, 2003

This is my first blog. Why am I blogging? I want to tell stories from my little community up in Norway, at a place named Skjaak. I want to comment recent news about our community and about data. And I hope to develope a writing style and develope the reason to blog.